Bolig i et miljøperspektiv

Av Runa Haug Khoury, Fagsjef i Miljøstiftelsen Bellona

Byggsektoren stod i 2016 for 2,3 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Det meste av oppvarmingen av bygg i Norge dekkes av elektrisitet fra vår rene vannkraft, og klimagassutslippene fra oppvarming av bygg er derfor små sammenlignet med mange andre land. Utslippene kommer i hovedsak fra olje- og vedfyring.

Men miljøhensyn handler om mer enn bare klimagassutslipp. Det handler om å tenke helhetlig om ressursbruk i alle ledd – fra gode materialvalg til energieffektive løsninger, som igjen vil frigjøre ren strøm til andre klimatiltak som elektrifisering av bilparken. Gjennom bevisste valg i vår egen bolig kan vi dessuten bruke vår egen forbrukermakt til å påvirke en større samfunnsendring.

Det er et stort fokus både i Norge og internasjonalt på miljøaspekter ved bygg og bolig. Både arkitekter, miljøorganisasjoner og byggsektoren selv er engasjert i å drive frem nye miljøvennlige løsninger.

Passivhus

Et passivhus er et bygg som ved hjelp av passive tiltak bruker lite energi på oppvarming sammenlignet med vanlige hus. Slike passive tiltak kan eksempelvis bestå i ekstra isolasjon.

Nullutslippsbygg

Et nullutslippsbygg er et bygg med et klimaregnskap som «går i null» over byggets livsløp. Klimagassutslipp fra materialproduksjon, byggefase, drift og rivning kompenseres gjennom produksjon av fornybar energi, for eksempel ved hjelp av solceller.

Plusshus

Et plusshus er et bygg som i løpet av sin levetid genererer mer energi enn det som er brukt gjennom hele livsløpet. Altså er det innrettet slik at energimengden bygget produserer gjennom hele driftperioden, er større enn den som går med til materialproduksjon, byggefase, drift og rivning.

Kilde: Lavenergiprogrammet

Å tenke miljø har blitt en forbrukertrend

Trenden viser seg i interessen for å handle brukt, som er godt for både miljøet og lommeboken. Den viser seg også i grep vi gjør rundt vårt eget hjem. Et viktig moment er materialvalg. For moderne norske nybygg velges naturlige materialer som tre og stein, mens etterspørselen etter kunstige materialer går ned.

Enovas støtteordning for energitiltak i bolig er det viktigste virkemiddelet for boligeiere i Norge. Gjennom Enovas program kan du som miljøbevisst privatperson få støtte til en rekke ulike tiltak, som installasjon av varmepumpe og fjerning av oljefyr og oljetank. Enkelte kommuner har også særegne støtteordninger som kommer i tillegg til Enovas nasjonale programmer. Oslo Kommune gir støtte til en rekke energiforbedrende tiltak i boliger.

Solceller på taket og elbil i garasjen

Nytt fra Enova er muligheten til å søke støtte til solceller. Det er et voksende antall forbrukere i Norge som er engasjert i å ta i bruk ny, grønn teknologi og går til anskaffelse av solceller på eget tak. Denne løsningen egner seg godt for den som ønsker å produsere egen strøm, og som har en plusskundeavtale med nettselskapet om produksjon av strøm. Med en slik avtale kan du på sikt tjene inn din egen investering.

Fremtiden er elektrisk. Stadig flere installasjoner på strøm krever også smartere styring. Norske nettselskaper er nå i ferd med å installere såkalte smarte energimålere i norske hjem. Slike styringssystem visualiserer vårt eget strømforbruk og synliggjør våre forbrukstopper. Tenåringen som dusjer ekstra lenge, elbilen som lader. Målet er at vi som forbrukere skal få et mer bevisst forhold til eget forbruk, og bidra til et jevnere samlet forbruk av effekt i strømnettet over døgnet. Det pågår derfor en prosess for å definere hvordan salg av strøm kan prises mer basert på effektuttak. Om det blir rimeligere å sette på vaskemaskinen når ingen andre gjør det, vil vi da endre våre vaner? Det finnes ulike incentiver for å stimulere til slik endring hos oss forbrukere. En rimeligere pris virker som en opplagt gulrot. Men fornøyelig nok viser eksempler fra USA at det aller mest effektive kan være å la oss konkurrere med naboen, gjennom at man får sammenliknet sitt eget forbruk med strømkunder i nærheten.

Bor du i sameie eller borettslag?

Fersk lovgivning gir nye virkemidler for ildsjelers forbrukermakt i sameier og borettslag.

Stortinget har nylig bestemt at elbileiere i sameier kan nå kreve infrastruktur til lading av elbiler. Endringen i eierseksjonsloven trådte i kraft fra 1.januar 2018, og sier at styret i sameier ikke kan nekte lading uten svært god saklig grunn. Nesten en halv million norske husstander bor i sameier. Det betyr at denne lovendringen vil kunne påvirke nærmere en million nordmenn. Endringen styrker din makt som miljøbevisst forbruker. Den gir deg skyts mot lange behandlinger i styret via generalforsamling. Den øker dessuten leilighetens verdi i boligmarkedet: Det blir stadig viktigere for boligkjøpere å vite at man kan lade elbilen sin hjemme, enten de kjøper nybygg eller eksisterende leiligheter.

Foreløpig gjelder lovendringen kun for sameier, men Stortinget har gitt klare føringer for at tilsvarende skal gjelde borettslag og det forventes justeringer i borettslagsloven i løpet av kort tid.

Grønnere oppussing

Nordmenn er svært opptatt av oppussing i egne hjem. Med mindre du installerer nye smarte løsninger er det mest miljøvennlige å la være å pusse opp. Men skal man først gjøre det: Gjør det riktig og tenk langsiktig.

Faktaboks:

Enkle tips til grønnere oppussing

  • Spar både miljøet og penger på å pusse opp gamle møbler i stedet for å kjøpe nye! Miljøvennlige malinger finnes i alle prisklasser og kan gi et gammelt møbel nytt liv.
  • Invester i kvalitet og varige materialer. Ekte og rene materialer lever lenger enn syntetiske, og de eldes med større verdighet.
  • Kjøp miljømerkede produkter til oppussingen. Det finnes flere forhandlere som fører svanemerkede og NAAF-merkede produkter.
  • Bruk fagfolk som kan miljø. Flere fagfolk er miljøsertifisert, som byggmestre, malermestre, murermestre, rørleggere og elektrikere.
  • Sorter avfallet ditt på riktig måte og pass på at det blir behandlet forsvarlig.

Kilde: Enova / Miljøstatus

DEL
Neste artikkelDin helt egen stil også utendørs