Av Thor Lynneberg
Tenk stort, selv på små flater. Tenk nytt, ikke enkelt eller tradisjonelt. Og ikke vær redd for planter. Plantene er dine venner, forteller hagedesigner Darren Saines.
Tenk deg at du ser bilder av ulike hager, både norske og utenlandske. Hvordan ser du at hageflekken er norsk? Darren Saines blir spøkefull, og er ikke i tvil: Det ser du på den kvadratiske terrassen, de praktiske løsningene, de rette stiene og den kroniske mangelen på planter.
– Da jeg flyttet hit fra England for nærmere tyve år siden, og presenterte meg som hagedesigner, var det folk som lurte på om det i det hele tatt går an å designe hager. Jeg forsto fort at hagedesign som konsept jevnt over var noe helt nytt. Det var lenge en oppfatning at hagedesign er noe vi gjør for de rike og berømte. Det er jo forsåvidt riktig, men det er ikke de eneste vi jobber for. I dag designer vi hager for alle eiere, i alle deler av samfunnet. Hagedesign er ikke lenger noe eksklusivt for de som sitter aller best i det. Vi gjør små hager, hager knyttet til leiligheter, hager på tak. Vi designer hager i alle former og størrelser, sier eieren av Darren Saines Hagedesign AS.

Nordmenn har fått en hagekultur
– I dag drar vi på befaring, og kunden ber meg ta en titt på naboens hage. Og så sier hun: «ikke lag noe som likner på det der. Det er kjedelig».
Det er langt fra tilstandene den gang Saines etablerte seg her. Vi har fått en hagekultur. Saines får et glimt i øyet igjen:
– Jeg husker den første kunden jeg hadde. Han ville gjerne ha hjelp til å designe hagen, men «ikke få meg til å se ut som en narkolanger».
Etter den første fasen, hvor folk stusset over hele konseptet hagedesign, kom en fase der alle skulle gjøre alt hva som falt dem inn. Det er noen år siden nå.
– I dag har folk lest magasiner og artikler. De har fått impulser, og vil at jeg skal realisere noe basert på det de er blitt inspirert av. Kundene har «modnet» litt, om jeg kan si det slik. Iblant er gapet for stort mellom budsjettet de har og hva de ønsker seg, men jevnt over har de mer konkrete ideer de vil ha realisert – hvilket er strålende.
Det var lenge en oppfatning at hagedesign er noe vi gjør for de rike og berømte. Det er jo forsåvidt riktig, men det er ikke de eneste vi jobber for. I dag designer vi hager for alle eiere, i alle deler av samfunnet -Darren Saines, hagedesigner
Nordmenn går ikke omveier
Men på noen områder er vi oss selv:
– Nordmenn er de mest praktiske mennesker på jorden. Skulle jeg bygge en terrasse 30 meter unna huset, med en kurvet sti mellom dem, ville planen bli stanset umiddelbart. Norske kunder skal gå korteste vei, i strak linje. Det må gjerne se pent ut i hagen, men her i gården går vi ikke under noen omstendigheter en omvei rundt noe – uansett hvor pent det måtte være. I Norge er kunsten altså å gjøre det praktiske om til noe som vekker begeistring. Det er en skikkelig utfordring for meg som designer, i positiv forstand. Jeg liker den utfordringen.
Et annet trekk i norske hager er rektangelformede terrasser. Vi klarer oss ikke uten, synes det som om. Og det er synd, mener Saines. Det er upraktisk, og det er unødvendig.
– Denne trangen til å smelle sammen en rektangelformet terrasse først, er noe folk må slutte med. Først når nordmenn har fått rektangelen sin på plass, begynner de å tenke på møbler og annet utstyr – og hvor de eventuelt vil passe inn. Og så finner de ut at de gjerne vil ha et spisebord med plass til åtte til ti personer. Og så blir det fort trangt om plassen, og de starter å tenke kompromisser. Det jeg gjør, er å starte i den andre enden: Hva skal du bruke hagen din til? Finn så ut hva det innebærer av møbler og utstyr. Så, til slutt, bygger vi en terrasse som sørger for best mulig utnyttelse av plassen som er til rådighet.
– I blant lager jeg en skisse av hvordan jeg tror folk flest ville laget terrassen sin, og så viser jeg hvordan jeg ville gjort det, for eksempel med tre ulike rektangler i stedet for en stor. Det gjør en enorm forskjell. Hagen kan bli mye bedre om du tenker i soner, i stedet for å ta utgangspunkt i en stor, firkantet terrasse. Det gir plass til en sofa-sone, et område for måltider, og kanskje et mer skjermet område under tak.
Liker ikke vedlikehold
Å gå rundt i hagen og stelle blomster er heller ikke tingen i Norge. Vår idé om kos og kvalitetstid handler om alt annet enn å drive plantestell og vedlikeholdsarbeid. Det er veldig trist, synes Saines. Særlig smart er det heller ikke.
– Alt skal være vedlikeholdsfritt. Hagen skal på en måte ferdigstilles, og så skal den forbli slik. Saken er at det er umulig å skape en komplett vedlikeholdsfri hage. Det er kort sagt ikke mulig. Du kan skaffe deg en hage med lite vedlikehold, ja. Men vedlikeholdsfri blir den ikke. Jo mindre vedlikeholdsarbeid du ønsker deg, jo mer penger koster løsningene. Latskap koster.
– Norske hageeiere ønsker å gå rundt i hagen og nyte den, når de først har litt fritid. De innser at trenger hagen for «å slappe av skikkelig». Men ikke gjør ting enklest mulig. Enkle løsninger er kjedelige.
– Og ta i bruk flere planter. Folk flest ser planter som noe som krever stell. De ser planter som noe tidkrevende. De må kuttes, vannes og så videre. Så folk lager blomsterbedene så små som mulig. Da tror de at gevinsten blir mindre stell og vedlikehold. Men de glemmer at planter er våre venner. Gir du dem plass til å vokse og trives, får du mindre ugress.
– Jevnt over er blomsterbedene i Norge alltid for små og beskjedne. Og det resulterer i mer jobb. Har du et knøttlite blomsterbed, og gresset starter å gro der, ser det ikke bra ut. Men kliner du til, og har et stort blomsterbed, vil ikke gresset spille noen rolle. Får plantene nok plass til å trives og vokse, vil de selv sørge for at ugresset sliter med å etablere seg.
– Det handler altså om å dyrke de riktige plantene på rett sted, og om å sørge for at det stedet er langt større enn hva du tror du vil trives med. På sikt vil det gi deg både mer glede, og mindre vedlikeholdsarbeid. Dessuten gir det en fin optisk effekt: Gjør du alt smått i en liten hage, ser hagen liten ut. Men kliner du skikkelig til i et område, med masse store planter, ser hagen mye større ut enn hva den egentlig er.